Lyder i nattemørket

Har hver kveld i påsken ligget og hørt på noen umisskjennelige tutelyder,som kommer fra granskogen nedenfor hytta.I dag ble trangen imidlertid så sterk at jeg bare måtte forsøke å fotografere vesenet.

Derfor,når sola begynte å forsvinne ned mellom fjellene,ruslet jeg ut i aprilkvelden,kun utstyr med 7D-en, ei hodelykt og en fjellduk, for å fotografere perleugla! Jeg hadde på forhånd sett meg ut området, der jeg trodde den vesle rovfuglen kom til og oppholde seg,og ganske riktig. Etter kun få minutter kunne jeg høre de kartakteristiske tutelydene, komme fra ei lavdekket gran,kun få meter unna meg.Da jeg skrudde på hodelykta,lyste jeg rett inn i de store øynene på ei "spillende" perleugle. Denne holdt meg med selskap i rundt en halvtime, før plutselig en artsfrende kom stupende,og skremte opp ugla "mi". Det er vel liten tvil om at det er smågnagerår i år,så ytterligere ei ugle av ukjent sort, på vei tilbake til hytta!