Da vi omsider kom til koia,skrudde tunge vingeslag fra furuene, rett bortenfo, forventningene til morgendagen opp noen hakk.
Morgenen startet imidlertid dårlig, ettersom at natta ble både ett og to hakk under komfortabel kald.
Mye skjelving og lite søvn førte til at vi ikke akkurat var i toppslag,da vi krøp ut av soveposen.
Etter sprengfyring og rask påkledning,ble derimot forholdene atskillig mer levbare.
En rask frokost,kalibrering av GPS og pakking av sekk fulgte,før vi omsider kom oss ut av døra.
Et nedrimet landskap,med islagte vann og dypfrossne myrer møtte oss.Greit for framkommeligheten,men ikke akkurat noen fordel,når man skal snike seg fram i skogen.
Timene gikk,men noen kontakt med fugl uteble.Området,som bare noen uker tidligere hadde vært fullt av fugl,var nå helt dødt.I grunn rart,men ikke overraskende,siden senhøstjakta alltid er uforutsigbar.
Når vi gikk såpass lenge uten noe action, fikk jeg likegjerne tid til noe fotografering.Er jo helt spesiellt ute nå på denne tiden,med lyset og frosten.
Noen tiur,eller noen annen fugl,så vi ikke,men fikk da noen bilder for arkivet,og det er jo alltids en neste gang!