Er så heldig å bo tjue meter unna Glomma,og har hatt mange timer med fotografering langs Norges lengste elv.Det er alltid noen motiver å finne her,så jeg rusler som regel over plenen og ned til elvebredden hver dag,men på grunn av den ekstremt kalde været som har vært,har det blitt slutt på dette.Isen ligger nemlig tykk over elva i år og noen ender eller svaner her er det ikke snakk om.
Med strålende vintervær i dag måtte jeg likevel ta turen ned.Det var som vanlig dårlig med liv her nede,tilsynelatende bare is og snø,men jeg hadde uansett bestemt meg for å bruke en del tid her nede i dag,og noe motiv måtte det da være.
Jeg hadde planlagt forsøke meg med makroen, og tiden gikk med på fotografering av vissent løv og istapper.Ikke særlig spennende egentlig.
Etter å ha ligget på magen i løssnøen i en halvtime,følte jeg at nok var nok og satte kursen mot huset,men akkurat da jeg reiste meg,så jeg til min overraskelse at noen rådyr var på vei over isen og rett mot meg!
Her måtte det handles raskt,så jeg kastet meg rundt og sprintet inn i huset for å finne 300mmeteren.Etter mye om og men,klarte jeg å rote fram linsa og skru den på.
Deretter var det bare å smyge seg ned mot Glomma og håpe på det beste.
Joda,rådyrene var fortsatt ute på isen,åtte stykker var midt uttpå,mens to andre hadde nådd land på min side,og var nå travelt opptatt med å beite ned buskaset langs elvekanten.For å unngå å forstyrre dem,satte jeg med ned rundt 100 meter unna og håpet at de ville komme litt nærmere.
Plutselig ble rådyrene skremt av nabobikkja og fløy tilbake over isen som missiler.Jeg trodde nå at det var kjørt,men midt ute på elva stoppet plutselig den ene bukken opp og snudde.Det viste seg at det fortsatt var igjen ett rådyr på min side av elva,og det var dette som bukken var på vei tilbake til.
Etter noen minutter begynte begge rådyrene å gå nedover langs elvekanten og mot meg.
Av frykt for å skremme dem,knipset jeg tre bilder og smøg meg opp til huset igjen.
En flott opplevelse rett ved ytterdøra,og noen ganske greie bilder!
